Slåtter i 3/4 -takt: Vanlige navn er springar, pols, springer, springdans. Denne dansen har mange ulike dialekter, noe navnvariasjonen viser. Tidligere har variasjonen vært enda større. Variasjonen ligger i synkoperingen av ¾-takten. Det vil si hvor i takten man legger trykket og betoninga av melodien. Dette medfører at et skolert øre kan høre forskjellen på en springar fra Telemark og Valdres, for eksempel
Slåtter i 2/4- og 6/8-takt: Denne dansen blir kalt gangar, rull eller bonde når det er pardans, og halling eller laus når det er solodans. Pardansen kan variere med ulike vendinger som er ganske like vendingene i springaren.
Halling er en spesiell atletisk mannsdans som har vært utbredt over store deler av Norge og i deler av Sverige (hovedsakelig i grensetraktene til Norge). I Hallingdal kalles dansen for Laus. Dette betyr antakelig at den danses alene uten partner. Dansen er sammensatt og fritt lagt opp. Danseren har mulighet til å utforme dansen sin selv. Viktige elementer i dansen er: kruke (sitte på huk og ta beina rett ut), bjønnedans (stå på alle fire og hoppe framover), nakkesprett, slå seg på hælen og å sparke hatten av en kjepp som en jente holder opp. I solodansen er det som regel menn som viser seg fram med ulike karstykker og ved å sparke hatten.
Fra og med 1800-tallet kom det nyere dansemoter til, og runddansene ble mer populære:
Slåtter
Disse slåttetypene hører hjemme i det gamle bondesamfunnet.Slåtter i 3/4 -takt: Vanlige navn er springar, pols, springer, springdans. Denne dansen har mange ulike dialekter, noe navnvariasjonen viser. Tidligere har variasjonen vært enda større. Variasjonen ligger i synkoperingen av ¾-takten. Det vil si hvor i takten man legger trykket og betoninga av melodien. Dette medfører at et skolert øre kan høre forskjellen på en springar fra Telemark og Valdres, for eksempel
Slåtter i 2/4- og 6/8-takt: Denne dansen blir kalt gangar, rull eller bonde når det er pardans, og halling eller laus når det er solodans. Pardansen kan variere med ulike vendinger som er ganske like vendingene i springaren.
Halling er en spesiell atletisk mannsdans som har vært utbredt over store deler av Norge og i deler av Sverige (hovedsakelig i grensetraktene til Norge). I Hallingdal kalles dansen for Laus. Dette betyr antakelig at den danses alene uten partner. Dansen er sammensatt og fritt lagt opp. Danseren har mulighet til å utforme dansen sin selv. Viktige elementer i dansen er: kruke (sitte på huk og ta beina rett ut), bjønnedans (stå på alle fire og hoppe framover), nakkesprett, slå seg på hælen og å sparke hatten av en kjepp som en jente holder opp. I solodansen er det som regel menn som viser seg fram med ulike karstykker og ved å sparke hatten.
Fra og med 1800-tallet kom det nyere dansemoter til, og runddansene ble mer populære: